Bli med på Valgmøte i Sagene bydel, med besøk av politikere
På Sagene er vi opptatt av hvordan befolkningen vår opplyser seg, og nå inviterer vi alle til en politisk samtale med partiene som stiller til valg i 2021! Vær med å meld deg på innspill og spørsmål!
Under dette prosjektet vil vi fokusere på Stortingsvalget 2021 som er et parlamentsvalg i Norge som kommer til å bli gjennomført i september 2021 for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2021–2025.
Her vil vi innkalle lokalbefolkningen til å være med og å nærme seg et valgmøte som også skal ha som formål å informere om hva de forskjellige partiene står for eller representerer. Også vil vi tilby generell informasjon om hva et valg består av og hvor viktig det er for demokratiet.
Et viktig formål med dette tiltaket er å øke og styrke kunnskapsgrunnlaget om de demokratiske politiske prosessene i Norge. Dette vil kunne gi befolkningen nødvendig kunnskap og forståelse for dagens situasjon, og bidra til økt innsikt og forståelse for hva slags politikk Norge står ovenfor idag og i fremtiden.
«En opplyst forståelse krever utdannelse og kompetanse til å forstå hva de ulike alternativene i et valg innebærer mens reell deltakelse på likefot forutsetter en samfunnsmessig infrastruktur der tilgang til felles kommunikasjonsplattformer er åpen, og der det er mulig å kommunisere ens meninger til de andre medlemmene i demokratiet».
Deltakerdemokratiet, som også omtales som en republikansk demokratimodell, har et videre blikk på hva som er viktig i demokratiet (Pettit, 2014; Skinner, 1978; Pateman 1970). Demokrati innebærer langt mer enn selve valghandlingen; det handler om at borgerne bryr seg om og deltar i utformingen avsamfunnet i sine daglige liv. Demokratiet får et innslag av livsstil, og det å kunne ha frihet i ens liv, forutsetter også at man bruker sin politiske frihet til å være med i utformingen av samfunnsbetingelsene. Hvis man ikke gjør det, vil det være andre som i praksis bestemmer over en, og ens frihet blir dermed innsnevret (Taylor, 1991).
Med dette vil vi også være med å øke valgdeltakelse blant ungdom og førstegangsvelgere. Valgdeltakelse blant førstegangsvelgere har vært om lag 20 % lavere enn resten av befolkningen i mange år på rad nå. Antall førstegangsvelgere som brukte stemmeretten sin økte med elleve prosentpoeng ved kommunevalget i 2011 sammenlignet med valget i 2007. Det var kampanjer i media og ulike initiativ og tiltak for å sette fokus på betydningen av å stemme som økte dette sifret. Terrorangrepene 22. juli virket trolig mobiliserende.
For å øke valgdeltakelse blant ungdom, er det viktig at de forstår hvordan demokratiet fungerer, og hvordan valgdeltakelse kan påvirke kommunens utvikling. Derfor er demokratiundervisningen i skolen viktig. Men også i lokalsamfunnet, hvor kommunene har en viktig oppgave med lokalsamfunnet.
Kommunene spiller en viktig rolle i folks hverdagsliv, og det er på kommunenivå de fleste innbyggere involveres i politikk. Høy valgdeltakelse i lokalvalg er derfor viktig for et sterkt lokaldemokrati.
Erfaringer fra prøveordningen med stemmerett for 16 åringer viser at det er viktig å bruke lokale nettverksressurser som ungdomsskolemiljøer, skole og nasjonale aktører for å lykkes med å mobilisere unge velgere. Dette er noe vi også vil søke om som samarbeid gjennom dette prosjektet.
Målet er å få politikerne til å komme så nærme befolkningen så mulig, med spørsmål rettet mot dem i en spørrerunde. Her vil de fleste så mulig kunne stille politikere spørsmål, som da må besvares av dem.
Det som også er viktig er å fokusere på å øke, er valgdeltakelse blant innvandrere.
Ved kommunevalget i 2011 var valgdeltakelsen blant innvandrere 25 prosent lavere enn resten av befolkningen. 43 prosent av innvandrerne benyttet stemmeretten. I 2017 var det ifølge SSB «Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre» gått opp ‘litt’ med 56, 6 %, og «Norske statsborgere, innvandrere» utgjorde en 55 %. Økt lokalinnsats gir økt valginnsats.
I følge SSB sin definisjon er innvandrere personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Tallene har økt noe siden da, men vi vet av egne kilder hvor mange av dem enda- vegrer seg til å stemme, eller vet ikke for hvem de stemmer for. Hva er mer alvorlig? Vel, vi synes begge av delene, og dette er også et av målene til tiltaket. At man ikke bare kan motivere til stemmer, men også til å kunne ‘oversette’ riktig hva hvilket parti politikerne er fra, og hva de representerer/ står for. Her vil vi belyse det meste rundt hva et valg er og om hvilken politikk de forskjellige partiene står for. Vi vil sette opp oversettere (translatører) til de som ikke forstår, slik at alle kan ha mulighet til å forstå og få med seg det som blir sagt underveis. Vi vil prioritere språkene til lokalbefokningen på Sagene.
«Valgloven og valgforskriften regulerer hva kommunene er forpliktet til å informere om ved valg. Kommunene har spesielt ansvar for å informere om lokale forhold. Innbyggerne må få nødvendig informasjon om hvem som har stemmerett, når, hvor og hvordan de kan stemme. Tilgjengelig og forståelig informasjon om praktiske forhold kan ha betydning for om velgerne stemmer eller ikke.» (Regjeringen.no)
Vær med å vis din stemme for demokratiets verdier, velkommen skal dere være alle sammen!
