Stor uenighet mellom FHI og Erna

Erna Solberg takket nordmennene for «en enorm tålmodighet og viljestyrke», da hun tirsdag innførte de nest strengeste tiltakene i Norge i fredstid.

For disse tiltakene er bare slått av dem hun innførte for en knapp måned siden, den 12. mars, da hun stengte ned Norge.

Nå åpnes småskolen og barnehagene i slutten april. Det blir også mulig å gå å klippe seg og få fysioterapi, så fremt bedriftene klarer å møte krav til smittevern.

Men alle store fotballkamper, festivaler, stevner og maraton er forbudt frem til 15. juni, i første omgang. Det kan bli forlenget.

Men for mange foreldre og barn, er dette noe å se frem til. Og det er viktig for hele samfunnet at skolene og barnehagene åpner. Å holde stengt er dyrt og skadelig, og har usikker virkning mot smittespredning.
– Selv om vi savner alle de tingene vi ellers tar for gitt, så lytter vi samvittighetsfullt til helsemyndighetenes råd, sa Erna Solberg moderlig på sin pressekonferanse.

Samtidig som hun sto på talerstolen, ble de ulike helsemyndighetenes råd offentliggjort på respektive nettsider:

«Regjeringen har ikke lyttet like samvittighetsfullt til alle de rådene.»

«Det er tvert imot åpenbart at ekspertene og Erna ikke er enige.»

Solberg sa at regjeringens strategi fortsatt er «å slå ned smitten». Det er uklart for meg hvordan hun definerer «slå ned» nå, også etter å ha spurt om det.

Folkehelsa avviser i sin nye risikorapport «en nullvisjon for smittespredningen».

– Befolkningen må forberedes på at epidemien vil komme, og mange vil da bli syke og noen alvorlig syke, skriver de.

FHI skisserer at det eneste reelle alternativet er at Norge må gjennom epidemien, vel og merke uten å overbelaste helsevesenet. De ser for seg en epidemi som varer i et år, og planlegger for en topp der vi vil ha opp mot 36.000 syke og 1200 intensivpasienter.

De advarer mot en nullvisjon fordi et hvert tilfelle av corona da kan ses på som en svikt. FHI mener regjeringen risikerer å skremme folk fra å gå på jobb og sende ungene i barnehage.

– Det er grunn til å tro at mange enkeltpersoner med bakgrunn i smittefrykt eller pliktfølelse har pålagt seg selv restriksjoner som går videre enn myndighetenes tiltak, skriver FHI, som mener åpningen av Norge kan gå tregere, fordi folk vegrer seg og for eksempel forlanger garanti mot smitte for å gå på jobb.

FHI forstår slå ned-strategien som at dagens situasjon med nedlukking vil vedvare i to år, frem til vi eventuelt får en vaksine.

Helsedirektoratet fremhever også at å stenge ned kan vise seg å være mislykket, fordi vi ikke får en vaksine.

Men de skriver i sin anbefaling til regjeringen at slå ned-strategien bør videreføres i noen uker til, frem til vi vet mer.

De finner noe inspirasjon i en sør-koreansk tilnærming med mer testing og isolering, og frykter for helsevesenets kapasitet.

Men Helsedirektoratet anbefalte likevel å oppheve skolestengingen raskere enn regjeringen valgte å gjøre, fordi kostnaden for samfunnet ved å stenge er så stor.
Gruppen som har vurdert de samfunnsøkonomiske virkningene av coronaen, beskriver en langvarig slå-ned-strategi som svært mye dyrere enn bare å forsøke å bremse sykdommen.

De mener en tredjedel av nedgangen i norsk økonomi skyldes internasjonale forhold. Mens de resterende to tredjedeler tillegger de innenlandske forhold, i all hovedsak smitteverntiltakene.

FHI forklarer hvorfor de mener det ikke går an å slå ned corona, slik man tidligere har klart å stoppe både Ebola og SARS. De skriver at ingen land har klart å eliminere Covid-19, og at sykdommen blusser opp igjen i land som har forsøkt.

Det handler om at sykdommen er snikende. Det er ikke nok å isolere de syke, slik man har klart med de andre sykdommene. Corona smitter før man får symptomer. Å slå den ned, det er for sent når hele verden alt har viruset.

FHI vil altså ha litt mer svenske tilstander.

I Sverige har de valgt den strategien som FHI kaller «brems», altså ikke slå ned viruset. Deres mål er å holde antallet smittede nede på et nivå som helsevesenet tåler.

Erna Solberg sa da også på pressekonferansen at hun oppfatter at de to landenes strategier nærmer seg hverandre. For Sverige strammer litt til. Mens Norge åpner litt opp.

Når Erna Solberg kaller det å åpne litt opp, for å «slå ned», handler det kanskje mest om en kommunikasjonsstrategi. FHI mener de to strategiene i praksis flyter over i hverandre.

For det er klart at det å åpne opp, som vi gjør fra 20. april, betyr at at flere blir smittet.

Det mest slående når man leser ekspertenes rapporter, er hvor lite de vet.

FHI har klart å finne forskning på noen få aper, som kan tyde på at de som har vært smittet oppnår en viss immunitet. Stort mer er ikke kjent.

Om skoler er viktige for smittespredningen, er også uklart. Norske myndigheter har snakket med kineserne om dette. Men der borte var det kinesisk nyttår og skolestengt under coronaen, så hvem vet.

Ekspertgruppen som har sett på skoler og barnehager, har funnet mediaomtale av mulig smitte på en barnehage i Kobe i Japan. Men de har ikke registrert utbrudd på de skolene og barnehagene som har vært åpne i Sverige og Island.

I en slik situasjon er det ikke mye annet å gjøre, enn å prøve seg frem. Og politikerne må velge mellom mange onder.

De norske tiltakene koster mye, men de har gitt oss en utsettelse av problemene og midlertidig kontroll.