Minst 60.000 nordmenn har meldt seg ut av treningssenter
Hver tiende person har meldt seg ut av treningssenter, ifølge Virke. Nå mener bransjen de ikke bare trenger kompensasjon for nedstengningen, men også for å komme seg på beina etterpå.
ANNONSE
– Det er for sent å snakke om kompensasjon i ettertid, dette skjer nå, sier Kjetil Larsen, eier og daglig leder for det frittstående treningssenteret, Sterk, på Løren.
Til tross for at hans 35 ansatte er permittert, ser han de faste utgiftene tårne seg opp, mens inntektene fra medlemmene mangler, etter at han ble tvunget til å stenge 12. mars i likhet med resten av bransjen.
Men nå ser treningssentrene en utvikling de fryktet kunne skje.
Ferske tall viser at 11 prosent av kundene har meldt seg ut av treningssentrene Virke representerer, som til sammen har 600.000 medlemmer. Det tilsvarer mer enn hver tiende kunde, og mer enn 60.000 personer.
ANNONSE
Virke representerer 60 prosent av markedet, hvilket betyr at tallet mest sannsynlig langt høyere.
Norges største kjede, Sats, har permittert 4.000 ansatte i Norge alene.
Allerede i forrige uke anslo Virke Trening at bransjen vil tape omsetning på 620 millioner kroner ved stenging frem til 1. mai, og ønsker en lignende kompensasjon lik den bedrifter har fått i Danmark, hvor opp til 100 prosent av de faste kostnadene dekkes av staten.
Men de høye utmeldingsratene har gitt bransjen større bekymringer enn de hadde da man låste dørene for snart to uker siden.
ANNONSE
– Slik det ser ut nå, kan utmeldingsraten bety at sentre åpner opp igjen med 60–70 prosent av kundene de hadde når de ble pålagt stengte, i tillegg til at befolkningen har en svekket kjøpekraft når vi kommer ut av denne krisen, sier Kjersti Oppen, bransjedirektør for Virke Trening.
Samtidig tror hun sentrene raskt kan måtte holde stengt til godt ut i mai, og da både i lavsesong for sentrene og i en lavkonjunktur, som betyr at selskapene kun vil ha fra september til desember å skaffe nye kunder.
ANNONSE
– Derfor vil sentrene trenge en mer langsiktig kompensasjonsordning for perioden etter gjenåpning, slik at vi ikke ser et skred av konkurser da, sier Oppen og legger til:
– Når naboene våre tar grep for å ikke drive store deler av næringslivet i graven, forventer vi at norske politikere gjør det samme.
