Helsemyndighetene anbefaler hjemmekontor ut året

Tre kommuner i Norge har nå en stigende smittetrend: Moss, Haugesund og Sveio.

Under regjeringens pressekonferanse fredag var helseminister Bent Høie (H) tydelig på at utfordringen vi umiddelbart står overfor, er lokale smitteutbrudd.

Det er ikke før vi har en situasjon med bredere utbrudd at nye nasjonale tiltak vil innføres. For å forhindre at det skjer, må smitten bekjempes lokalt. For smittespredningen i Norge er fortsatt lav, ifølge FHI.

– Det er forventet at vi får økt utbrudd når folk er tilbake på arbeid og skole. I beredskapsplanen er første linje å håndtere det lokalt og slå ned utbrudd så tidlig som mulig, sa Høie under pressekonferansen.

Kollektivtransport: Vil halvere reisingen

Til vanlig kjenner vi overgangen fra juli til august som en tid med økt trøkk på kollektivtransporten, da mange skal tilbake til pendlerhverdagen, helt på likt.

Men det – påpeker helsedirektør Bjørn Guldvog – er vi i år nødt til å unngå.

– Det er fremdeles slik at vi er avhengig av at ikke alle reiser samtidig i rushtiden i de bynære områdene. Så målet er at vi skal redusere reisingen til omtrent halvparten, sier han.

Det innebærer at Helsedirektoratet fortsatt anbefaler at de som kan, benytter seg av hjemmekontor noe av tiden. De må gi plass til personer som ikke kan jobbe hjemmefra.

– De som jobber i barnehager og skoler og er avhengig av kollektivtransport for å komme seg til jobben. Det er de som må få prioritet på kollektivtransporten i rushtiden, sier Guldvog.

Det er også et sannsynlig scenario i Norge, mener Guldvog.

– Det er sannsynlig at vi også vil være avhengig av hjemmekontor ut året, kanskje også utover det, sier han.

– Men vi sier ikke at man bare skal ha hjemmekontor, men en del av tiden, slik at vi får ned belastningen på kollektivtrafikken i bynære områder hvor det er mye rushtrafikk.

Han påpeker at også mer fleksibel arbeidstid kan avlaste kollektivtrafikken.

Guldvog poengterer at det behøves en bedre gjennomgang av de praktiske sidene ved smittevern i kollektivtrafikken. For ikke alle følger de gjeldende rådene i dag.

– Det er i hovedsak samferdselsmyndighetenes ansvar å gi gode råd for hvordan det kan skje i kollektivtrafikken, sier han.

Utelivet i hovedstaden har vært preget av nedstengning, gjenåpning og forandring av åpningstider gjennom våren. Retningslinjene har også blant annet gått ut på at utesteder må ha bordservering, grense på antall rundt bord og lite bevegelser i lokaler. Dette er noe byrådsleder Raymond Johansen sier de følger med på.

– Vi følger dette tett og stenger steder med grove brudd. Til nå har elleve steder blitt stengt. Rapportene fra næringsetaten viser at det har vært relativt rolig i juli, men vi har høy oppmerksomhet om dette og vil fortsette å stenge enkeltsteder med grove brudd, sier han.
I tillegg legger han vekt på at folk selv må ta ansvar for å følge smittevernseglene.

– Vi ser at utfordringene er noe høyere etter midnatt når promillen stiger, så vi følger dette nøye og vurderer fortløpende om det er behov for endringer.

I sommer har regjeringen åpnet for reise til flere land, og flere har benyttet seg av muligheten til å ta seg en tur utenlands. Utenlandsturer får nå mye av skylden for de nye, lokale smitteutbruddene.

Vurdering av smittesituasjonen i ulike land skjer fortløpende. Også land utenfor EU/EØS vil vurderes i løpet av august.
Men én ting er sikkert: reisende bør i tiden som kommer selv ta større ansvar ved hjemkomst.

– De fleste som er smittet i utlandet, er smittet i røde land. Men også de aller fleste grønne landene har høyere smitte enn Norge. Så ja, spesielt hvis man har reist i utlandet må man være ekstra oppmerksom på symptomer. Ikke nøle med å selv ta kontakt med helsevesenet, sier Høie.

– Har du vært i et land som norske myndigheter anser som rødt, skal du i ti dagers karantene. Dette gjelder også om du har vært i et rødt land og har mellomlandet i et grønt land.

Et mye omdiskutert tema for smittevern i offentligheten, er hvorvidt man bør ta ibruk munnbind. Norge har skilt seg fra mange andre lang på dette punktet, og valgt å ikke anbefale bruk av munnbind. Det er det to årsaker til, forklarer Guldvog.

– Vi hadde effektive tiltak i mars og april. De har gjort at behovet for munnbind har vært lite. Også at vi globalt hadde mangel på munnbind, kanskje, sier han.

– Den andre grunnen er begrenset kunnskap om effekten av disse munnbindene.

– Og at man tenker nøye gjennom at når vi samles i større grad igjen, er det økt risiko for smittespredning og derfor er disse smittevernrådene enda viktigere enn de har vært før, sier han.

Line Vold i FHI tror også det blir vanskelig å samles på samme måte til studiestart, derfor anbefaler hun en «dempet» fadderuke.

– Det mener vi at er klokt. Dette er ikke tiden for risikofylte fester. Vi oppfordrer studentene til å opprettholde avstandskravene i fadderuka, og resten av semesteret.

(Kilde: VG)