Coronaloven oppheves ved midnatt i Norge

Det har vært behov for å videreføre innholdet i mange av forskriftene. For å sikre dette etter at coronaloven er opphevet, har regjeringen den siste måneden fremmet en rekke lovproposisjoner til Stortinget med forslag om å lovfeste innholdet i disse forskriftene.

Lovene er vedtatt av Stortinget og trådt i kraft i dag, samtidig med at forskriftene ble opphevet. Opphevelse av coronaloven og forskriftene vil derfor ha liten betydning for allmennheten.Det er også fastsatt en rekke midlertidige «coronaforskrifter» med hjemmel i andre lover, f.eks. smittevernloven. Det gjelder for eksempel reglene om innreiserestriksjoner og karantene.

Disse berøres ikke av at coronaloven er opphevet. Dersom regjeringen ser behov for nye midlertidige lover som følge av covid-19 situasjonen, vil den på vanlig måte fremme en proposisjon til Stortinget. Det vil deretter være opp til Stortinget å beslutte hvor raskt lovforslaget behandles.

Slutt på enmetersregelen i skolen:

Allerede fra 2. juni kan hele skoleklasser være samlet.

– Det gjelder uansett størrelse på klasserommet, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) på en pressekonferanse onsdag.

Lite smittespredning gjør det nå forsvarlig at en hel avdeling i barnehagen og en hel skoleklasse kan være én kohort.

– I praksis betyr det at med dagens smittesituasjon kan en hel klasse være samlet i klasserommet uansett hvor stort klasserommet er, og flere kan få et fulltidstilbud, sier Melby.

De nye veilederne legges fram i sin helhet på fredag.

– Vi kan nå løsne enda litt mer på tiltakene og innfører en trafikklysmodell, med gult grønt og rødt. Nå er det rødt lys, men vi kan gå over til gult allerede neste uke. Det vil gi et bedre skoletilbud allerede fra neste uke. Gult er moderate tiltak, grønt er vanlig skolehverdag, sa Melby.

I barnehagene betyr det at hele avdelinger regnes som én kohort, men at man fortsatt skal unngå trengsel og store samlinger. Ansatte skal fortsatt unngå fysisk kontakt med hverandre, og man skal tilstrebe avstand mellom ulike kohorter.
På skolene skal man fortsatt unngå fysisk kontakt mellom personer, men hele klasser regnes som én kohort og kan ha undervisning sammen.

Ansatte kan også veksle mellom forskjellige klasser, men det oppfordres til å unngå trengsel og store samlinger.

Reglene er noe forskjellige for barneskolen, ungdomsskolen og de videregående skolene. I videregående skoler oppfordres elever og ansatte til å holde en meters avstand utenfor klasserommet når nivået er på gult.

Også besøksforbudet på sykehus og eldrehjem oppheves.

– Epidemien er under kontroll. Vi åpner for besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner. Det er ikke lengre besøksforbud. Nå skal det legges til rette for at de som er innlagt kan få besøk, fra nybakte mødre til personer med demens.

– Dette er nå trygt, smitten er lav, sa helseministeren blant annet.

Bent Høie annonserer at de lemper på flere av tiltakene.

Tiltakene legges ut fredag 29. mai, og gjelder fra tirsdag 2. juni.

Kunnskapsministerens mener skoler og barnehager må sette seg i gir umiddelbart.

– Målet er at så mange som mulig skal ta det i bruk så raskt som mulig. Det kan selvsagt hende enkelte trenger noen dager til å planlegge litt, men dette er jo lettelser på vei mot normalen. Nå har vi prøvd rødt, nå skal vi prøve gult, sier Guri Melby.

I en fersk undersøkelse Utdanningsforbundet har utført blant 975 skoleledere, oppgir 50 prosent at de i noen grad og 22 prosent i stor grad opplever at veilederen gir skoleledelsen og den enkelte skole et for stort ansvar for å foreta smittevernmessige avgjørelser og vurderinger.

– Det er bra at statsråden presiserer at det er helsemyndighetene som skal avgjøre hvilket nivå skoler og barnehager skal drives etter. Skolens folk har ikke kompetanse til å avgjøre dette, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Dette er kontaktreduserende tiltak på gult nivå:

BARNEHAGE:

Unngå fysisk kontakt mellom ansatte (håndhilsning og klemming)
Hele avdelinger regnes som en kohort
Faste ansatte per kohort
Unngå trengsel og store samlinger
Tilstrebe avstand mellom ulike kohorter
Dele inn uteområder for å holde avstand mellom kohorter

BARNESKOLE 1-7:

Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming)
Hele skoleklasser regnes som en kohort
Ansatte kan veksle mellom kohorter/klasser
Trinnvise kohorter på SFO
Unngå trengsel og store samlinger
Ha egne områder i skolegården for ulike klasser/kohorter i pauser/friminutt

UNGDOMSSKOLE:

Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming)
Hele skoleklasser regnes som en kohort
Ansatte kan veksle mellom kohorter/klasse, men bør holde avstand til elever så langt det er mulig
Unngå trengsel og store samlinger
Tilstrebe avstand mellom elever/ansatte så langt det er mulig
Holde avstand i pauser/friminutt

VIDEREGÅENDE SKOLE:

Hele skoleklasser kan ha undervisning sammen
Elever bør ha faste plasser i hvert klasserom eller faste samarbeidspartnere/-grupper
Ansatte kan veksle mellom klasser, men bør holde avstand til elever så langt det er mulig
Utenfor klasserommet oppfordres elever og ansatte til å holde 1 meters avstand i alle situasjoner
Unngå trengsel og store samlinger

Det statistiske kohortbegrepet

I befolkningsstatistikken er kohort en innarbeidet fagterm for en gruppe av personer med felles kjennetegn. Den mest typiske kohorten er alderskohorten, som gjerne består av folk som er født samme år. Et årskull er altså en slags kohort. Barn med noenlunde samme fødselsvekt er en annen.

Ordet brukes også «mer generelt om en gruppe mennesker som blir fulgt med gjentatte datainnsamlinger over et visst tidsrom i vitenskapelige undersøkelser» (Store norske leksikon).

Uansett: I motsetning til gruppene i barnehagen er typiske kohorter i statistiske kohortanalyser ikke konkrete grupper med relasjoner mellom medlemmene. De er oftest kategorier (abstrakte grupper) av mennesker som har en egenskap felles. Satt på spissen: De samhandler ikke.

Utdanningsdirektoratets bruk av ordet kohort – om en liten, samhandlende gruppe med friske mennesker, sammensveiset til praktiske formål (i dette tilfellet smittevern) – virket altså litt fjern også for mange fagfolk. Men den var ikke tatt ut av lufta. Den var i alle fall delvis bygd på etablert smittevernterminologi.

Pasient- og smittevern-kohorter er altså konkrete grupper som er fysisk samlet og atskilt fra andre. Men selv med smittevernbrillene på er det vanskelig å se at begrepet kohort skal kunne dekke de faste gruppene med friske og aktive smårollinger og voksne. Kanskje må man trekke inn noe av det romerske kohort-begrepet (minus det militære aspektet) for at brikkene skal falle på plass.* Sett med vanlige samfunnsfaglige briller virker begrepsbruken mystisk, og for alle uten relevante fagbriller virker den bare fremmed.

Den nye og kreative ordbruken har skapt unødig mye friksjon både i begrepsapparatet og i kommunikasjonen mellom det offentlige og foreldrene. Her har ikke mottakertilpassing vært prioritert.

Vi håper på en rask språklig omgruppering. Vi hører allerede at «kohortene» omtales som grupper på folkemunne. Hvis disse gruppene skulle kollidere språklig med andre slags grupper (slik kohorten kolliderer med andre kohorter), står ordet lag til rådighet.